hits

Selvbestemt abort, er IKKE enkelt

Debatten rundt retten p selvbestemt abort dukker stadig opp. Spesielt aktuelt om dagen er abort av en tvilling, om det er greit eller ikke. Jeg tenkte ikke at jeg skulle ta for meg akkurat dette dilemma, men heller dele noe utrolig personlig, fordi jeg vet at mange er eller har vrt i samme situasjon som meg. Hvor man mter kritikk, blir sett p som "morder", selvopptatt, uansvarlig og et flt menneske. Bde av enkeltpersoner OG til og med enkelte tilfeller i helsevesenet. Jeg vet at mange vil tenke at dette er dryt dele, spesielt de eldre generasjonene - men jeg tror at min generasjon trenger det. Jeg hper at med dele dette innlegget, vil noen som kanskje fler seg helt alene i det - ikke fler seg s alene lengre. Eller at jeg kan f noen som er sterkt i mot, til prve forst hvordan det fles.

For jeg, har for bare litt siden gjennomgtt en provosert abort. Jeg valgte alts fjerne et foster. Det er mye snakk om kvinner som sliter med spontanaborter og har vanskeligheter med gjennomfre et svangerskap - Og nr dette er noe av det de nsker seg aller mest i hele verden. Jeg kan ikke en gang forestille meg hvor vondt det m vre, og fler virkelig med disse som mtte oppleve dette..   Men: Det betyr ikke at mennesker som blir gravide, utenom nske seg det og velger fjerne det - er drlige mennesker av den grunn. For nr jeg leser i kommentarfeltet p VG at Guri p 45, mener det er respektlst fjerne et foster: "fordi tenk p de som ikke kan f barn"..

S tenker jeg at det er akkurat du og veldig mange fler som gjr at dette ikke er noe noen trr snakke om. At du er med p bygge opp under et tabu, som faktisk er en del av kvinners rettigheter. En rettighet som er helt p sin plass, fordi alle mennesker skal ha rett til bestemme over egen kropp. En abort i seg selv, er s vondt for den det gjelder, s mye skam og s mye tanker - at det siste en trenger er andre som skal fortelle deg hvor jvlig du er. 

Jeg gikk igjennom en provosert abort, som jager meg i svne, som er i tankene mine konstant og jeg vet at det kommer til ta lang tid fr jeg klarer legge det helt fra meg. For selv om jeg fortsatte livet som normalt, s har dette satt spor i meg. Jeg har ikke noe annet valg enn komme meg videre, men jeg m godta at dette faktisk er noe jeg opplever.

Det tok tre uker fra jeg fant ut av graviditeten, til jeg fikk henvendelse til en abort. Jeg visste s og si ingenting om hva som skulle foreg, annet enn at jeg var sikker p at nr jeg gikk ut av det sykehuset - skulle jeg vre ferdig med dette. Dette viste seg jo vre helt feil, for aborten skulle skje hjemme og to dager etter selve timen p sykehuset. 19 r, livredd og helt ute av min kontroll. For det frste, s gjr det utrolig vondt og for det andre - s er det veldig skummelt. Det tror jeg de fleste kan tenke seg til selv. 

Uansett, for min del var jeg veldig uheldig og fikk komplikasjoner, som frte til innleggelse p sykehus - Og alt dette skjedde s fort og det var s mye "fysisk" tenke p, at flelser rundt ikke fikk s mye plass. Men nr ting endelig fikk roet seg, og jeg var "tilbake til meg selv igjen", begynte jeg plutselig fle p alt igjen, og det har vrt tffere enn jeg noen gang kunne sett for meg. Et slags tomrom jeg ikke klarer fylle, men som jeg kan takke meg selv for. Ikke sant?

For jeg str for valget mitt, selv om det var et vanskelig valg. Jeg har s respekt for alle unge mdre der ute som klarer seg helt supert som mamma - men jeg er virkelig ikke klar for det. Jeg vet at for meg, s var dette et helt riktig valg ta. Misforst meg rett: Jeg er ikke her for normalisere abort, men for fjerne stigma rundt det. For aborter skjer, selv om man har gjort sitt for forhindre det eller ikke. Man skal sklart gjre sitt for ikke havne i en slik situasjon, men det kan skje. Og det syns jeg vi skal snakke om. Og alle skal f lov takle det p sin mte. S neste gang du uttaler deg om noe som helst, s syns jeg du skal tenke deg om frst. 

Processed with VSCO with b1 preset

Tusen takk for at du tok deg tid til lese!

Gjerne del innlegget <3

- Therese Walaunet Spildrejorde

stole p seg selv

stole p seg selv. Jeg trengte skrive det igjen, bare for ha gjort det. For jeg har egentlig aldri helt klart lytte til det, ikke p ordentlig. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har ftt hre det heller, mistet tellingen. "Du m bare stole p deg selv" "stole p at du kan" "du er kjempe flink" osv. Allikevel har det alltid vrt en ting jeg aldri har klart, stole p meg selv.

Jeg er ekspert, som veldig mange andre: p alltid rive meg selv ned. Snakke meg selv ned og aldri fle at jeg strekker ordentlig til. MEN idag s gikk det virkelig opp for meg. Det gikk opp for meg at jeg ikke kan holde p snn lengre, for jeg er bedre enn det. Jeg har innsett at jeg m stole mer p meg selv. Kanskje dette hres litt klisj ut, men snn er det. 

Jeg vet ikke hvor mange timer jeg har brukt av mitt 18 r gamle liv, p tenke at "dette gr til helvete".. trer, panikk og en hel masse negativitet rundt meg selv, kun fordi jeg aldri har flt at jeg har ftt til noe. 

I dag hadde jeg muntlig eksamen i norsk. I gr fikk jeg tema og klarte omtrent ikke tenke klart.. Jeg var helt sikker p at jeg ikke kom til klare noe som helst, og ganske nr p bare gi opp. Men p trass, s sta som jeg er, satt jeg meg ned og lrte meg hele pensumet p en og samme dag/kveld/natt (klart at jeg egentlig kunne mye av det fra fr, men jeg innbilte meg at jeg ikke kunne noe). Jeg vknet i panikk idag og fikk for meg at jeg hadde glemt alt. Jeg husket ingenting. Kastet opp av nervsitet gjorde jeg ogs (digg, neida, men s ille var det..som vanlig)

Processed with VSCO with b5 preset

Men klokken 13.20 i dag kunne jeg ringe mamma fortelle at jeg fikk 6r. Jeg hadde full kontroll der inne. Jeg fikk sren meg toppkarakter, som jeg minuttene fr forestilte meg kunne bli stryk. 

Poenget med dele en s personlig erfaring offentlig, er at jeg tror veldig mange trenger det. Akkurat n i eksamensperiodene, s tror jeg vi trenger hre at vi m virkelig stole mer p oss selv. Stole p det vi kan og har lrt. Og det er ikke snn at dette bare er noe jeg opplever, det gjelder veldig mange elever.

Personlig syns jeg eksamen er utrolig firkantet og undvendig for elevenes del, men vi m alts igjennom det. Spesielt viktig er det vite at uansett hvilken karakter man fr, s definerer den ikke hvordan vi er som person. Jeg tror vi har lett for glemme det ogs. Men det er jo ikke s veldig rart, i forhold til det samfunnet vi lever i idag. Man er faktisk sinnsykt avhengig av karakterene sine, for komme seg videre. Synd, fordi det er veldig mange yrker mange kunne passet i, men som aldri vil komme dit p grunnlag av karakterene. 

Jeg vil i hvert fall oppfordre deg som har eksamen, til stole p deg selv. Har du gjort ditt aller beste, s fr du faktisk ikke gjort mer. Vr heller din egen heia gjeng, ikke snakk deg selv ned. Jeg orker hvert fall ikke ha det snn lengre, bli skikkelig drlig.. rett fr jeg skal prestere noe. Det er virkelig helt forferdelig, og egentlig helt undvendig. 

Jeg nsker deg som har eksamen i nrmeste framtid, masse lykke til og god sommer til deg som tok deg tiden til lese<3
 

Drittgenerasjon

h God, skulle virkelig nske jeg kunne forklare alt som er galt med generasjonen min, men det ville blitt s langt at alle ville falt ut lenge fr de var kommet halvveis i innlegget. Poenget er at det helt klart er mye positivt med min generasjon, i forhold til at vi er pliktoppfyllende, fler og fler tar lenger utdannelse og ja.. Dessverre finner jeg mest negativt med denne generasjonen, kall meg gjerne dramatisk, men det er snn jeg ser det. Jeg har jo hrt flere foreldre si at, rykter og drama var det ikke noe mindre av den gang de var unge. Eller "vi hadde like mye press p oss vi, generasjonene er ganske s like" "det vre ung, har aldri vrt lett" Svaret kjre foreldre, voksne over 40r: dere har ikke peiling. 

Den strste forskjellen p dere og oss, er sosiale medier. For du kan vel huske den gangen du dreit deg ut p fest, kastet opp s alle kunne se det og til og med toppet det hele med ende opp hos feil fyr? Klart at det ble snakket om, og at det var utrolig ubehagelig i etterkant. MEN idag skjnner du, s har nemlig en jvel filma deg, eller tatt et bilde og halve skolen allerede har deg i kamerarullen sin. Da blir det litt vanskelig glemme igjen. Da er du plutselig "jenta p den videoen" eller "hun som ikke tler en dritt, flaut". 

Nr folk sprrer facebook-profilen sin p bursdagen, i redsel om f upassende bilder - da er vi gtt for langt. VI som har hatt x-antall "nettvett" foredragsholdere p besk gjennom skolegangen. Det er vi som ender opp med bryte alle reglene, for en hver pris. Det gjr meg s utrolig kvalm. Jeg kan innrmme at jeg heller ikke spr om legge ut bilder selv heller, fordi det har blitt en s vanesak. Sosiale medier er liksom blitt en stor del av hverdagen, at vi ikke lenger tenker over konsekvensene av hva som blir lagt ut. Men nr det kommer til legge ut svrt uheldige bilder av folk, spesielt i forhold til alkohol, det syns jeg ALLE skal ha respekt for. Ogs i russetiden, selvom mange har en holdning til denne tiden som "jeg gir faen, det er rt". 



En annen ting jeg nsker ta opp, som gr i "hnd" med dette, er de gamle kjnnsrollene vi aldri klarer komme oss bort fra. I sosiologi, historie og samfunnsfag lrer man om hvor urettferdig kvinnene ble behandlet fr i tiden. N har vi kommet lang p vei, men fremdeles i 2017 er vi enda ikke i ml. I 2017!! Er du gutt og har ligget med x-antall jenter, er du "drit lttis", mens er du jente og har ligget med ca like mange, da er du "ls" eller "hore". Hvor er logikken? Og hvem har noe med dette? Det er utrolig fucked up. Gutter som bare slr deg p rumpa, akkurat som du var en gjenstand, eller deres eiendel. Full eller ikke, det er ikke greit. Hvorfor skal vi finne oss i det egentlig? Vi jenter har all grunn til vre feminister i dagens samfunn. De fleste gutter jeg kjenner, de har heldigvis respekt. Men det finnes faktisk gutter der ute som filmer jenter da de er p sitt svakeste, da de har ftt for mye drikke. Sender videoen til gutta i hp om creds fra de. Vil bare minne om at det er ulovlig og ikke minst straffbart ;). 

Sklart er det ikke bare gutter som gjr det, hele generasjonen er med p det. Det er blitt en greie. ALT skal dokumenteres. Og til deg som ikke trodde det var mye nettmobbing n for tiden, da tar du feil. Man bruker som regel sosiale medier for slenge dritt om folk, legge ut bilder p privatprofiler, hinte i det skjulte.. Husk at det er mange mter mobbe p, og i de fleste tilfeller er det veldig godt skjult. Og de som er med p spre bilder, filme, ta bildene, lytte til ryktene og alt som hrer med, dere er med p lage en annens liv til et helvete. 

S nei, vr generasjon og foreldrene vres.. de kan ikke sammenliknes. OG nei det vre ung har nok aldri vrt lett, det er jeg helt enig i. I forbindelse med dette innlegget oppfordrer jeg alle over 16r til se "13 reasons why" som nylig kom ut p netflix. Den fr veldig godt frem hvordan det som ungdom er vokse opp idag, og hva konsekvensene av rykter, sosiale medier osv faktisk kan vre. Jeg er serist s bekymra for de som vokser opp etter meg, stakkars mennesker om vi ikke fr en slutt p det her.. 

Ellers nsker jeg alle en god helg, ta vare p hverandre!

- Therese<3

Herregud, kan dere engasjere dere?

N begynner det bli en stund siden sist innlegg, men n kokte hodet over av frustrasjon. Jeg begynner bli s lei av at min generasjon gir totalt blaffen i alt som skjer rundt. Selv er det mye jeg ikke orker ta stilling til enda, men kom igjen folkens, f opp ya. 

Jeg kjenner jeg blir s frustrert av sitte p sidelinjen og bare flge med p denne syke utviklingen. Bloggere som deler kalorier og treningstips og triks, som om de skulle vrt ernringsfysiologer hele gjengen. Klart at det gir deg klikk, hvem er ikke interessert i spise en kake helt uten kalorier? Husk at det sitter ei jente, gutt - eller flere tusen lett-pvirkede mennesker der ute. Brtt ble alt kalorifritt. Folk tipper over av snt, det er ikke alle som klarer finne en balanse. 

Nr 14 r gamle jenter, allerede har planlagt at de skal bruke komf-pengene p plastisk kirurgi - da tenker jeg at det har skjedd noe alvorlig feil. Bloggere som ikke ser ut som seg selv lenger, etter x-antall operasjoner, de skal ikke vre en 16rings forbilde. Selv syns jeg det er fint at enkelte bloggere pner seg forteller hvor fullstendig feil de har gjort, men allikevel s forandrer ikke det at folk vil se ut som de. Dessverre. Jeg har venner som har tatt plastisk kirurgi, mennesker som jeg er kjempe glad i, men jeg er allikevel uenig i deres inngrep. De er enestende personer, og det er helt sikkert disse bloggere ogs, men vi kan ikke sitte se p denne normaliseringen av plastisk kirurgi (!!). Vi m bli mer obs p hvilke blogger vi klikker oss inn p, for det er fader meg ikke innafor at de skal tjene seg rike p kun skape press? 

I stede kan vi prve flge bloggere som engasjerer seg for f.eks flyktningskrisen, s kan vi lre litt. Se litt p virkeligheten. Skape medmenneskelighet. Og kanskje bry oss om annet enn utseende, for en stund?

Mens en legger seg under kniven, er en annen p flukt uten en eneste aning om hvor han ender opp. 

Engasjer deg

Processed with VSCO with f2 preset

 

- Therese

 

Fravrsgrensa, for siste gang.

Da jeg startet i Vg3 i hst var fravrsgrensa det mest omtalte tema i media og p skolen. Og for vre helt rlig, var jeg ikke sikker p at jeg skulle klare det. !0% hrtes s veldig lite ut, noe det i mange tilfeller er, men jeg var sykt stressa. N er jeg ikke det, og jeg ser at det fungerer i praksis. Folk er p skolen. Inkludert meg selv. Men dette resultatet, er ikke det veldig overfladisk? 

Jeg har faktisk aldri vrt s lei av skolefag, som det jeg er n. Vi er ikke halvveis engang. Greit nok, vi er alltid litt skolelei rett fr jul. Men n er det ekstremt. Jeg er jo ikke p skolen, jeg eksisterer bare der. 

Det er ikke s lett f legetimer faktisk. Og det hadde vrt veldig greit om jeg slapp fle at jeg lyver, da jeg sender melding til lreren min, at jeg idag er drlig. Sitte fle hele dagen at du er skyldig i noe. Som om kroppen ikke er sliten nok, s skal du sitte irritere seg over disse prosentene. 

S sender du melding til faglrer: "hei jeg er hjemme idag, pga sykdom" s fr du var: "OK, pass p fravret", kanskje du fr en "god bedring" med ogs da, det er hyggelig. 

Jeg skylder ikke p lrere alts, tvert i mot. Det m jo vre ekkelt og sitte mtte minne elever p fravr hver eneste dag? Men dere m jo det, det er jobben deres. Vi blir flinke i %-regning da! Takk for det foresten, det trengte jeg. 

Men jeg syns faktisk dette er et problem. Forhindre skulk, det er en ting - MEN nr fravr blir brukt mot elevene, da syns jeg det er noe feil. Jeg syns det er feil at folk skal sitte vurdere droppe en begravelse, pga fravr. Dra p skolen, nr man er s sliten eller syk at man ikke har utbytte av skoledagen engang. At man skal presse seg p skolen, fordi man ikke nsker ugyldig fravr. Er det snn i arbeidslivet? NEI. Egenmeldinger skulle vrt med i denne grensa, etter min mening. 



Fravrsgrensa er lite gjennomtenkt, og resultatene overfladiske. 

 

Hva mener du? LIK og DEL gjerne!

Det er vi som bestemmer hvem som lager presset

Kroppspress, utseende og hvordan vi skal leve livene vre - pvirkes i stor grad av offentlige personer. Toppbloggere og kjendiser generelt. For det er jo det vi vil, er det ikke? Alle nsker vel vre like vellykkede som disse menneskene? Eller...?

Jeg tenker at det er hva vi gjr det til selv. Hvem bestemmer egentlig at disse menneskene skal ha s stor innflytelse p oss? Det er jo oss! Vi klikker oss inn p disse bloggene, som en hverdagsrutine. Ihvertfall jeg, og det tror jeg ikke at jeg er alene om. Men den siste tiden har jeg funnet ut av hvilke blogger jeg faktisk liker lese, fremfor bare klikke meg inn p alle bloggene p topplisten. 

Hvorfor skal jeg bruke tiden min p lese en blogg, jeg bare blir irritert eller fler meg drligere av? Hvorfor skal jeg sitte se p bilder av en "fake" person og synes hun er pen, og nske jeg s snn ut? Hvorfor skal jeg bli inspirert til spryte leppene mine fulle av restylane, gjennomfre en neseoperasjon fordi nesa mi ikke er fin nok, eller ta rumpelft fordi jeg ikke gidder trene den? 



Unnskyld meg, men disse menneskene, disse som forteller hvor bra de fler seg etter slike inngrep - de lager et press. MEN det er kun fordi du og jeg klikker oss inn og lar de fortsette med dette. S de kan holde seg p bloggtoppen, tjene masse penger p bare poste tull? Vi kan ikke sitte se p at plastisk kirurgi blir s normalisert, som det er p vei til bli!

Personlig syns jeg vi skal sykeliggjre det litt. Velger du g langt, kun fordi du nsker se bedre ut - da tenker jeg heller at du burde vurdere heller satse mere penger p en ordentlig flink psykolog. For det virker det som du trenger. 

S det er faktisk ditt og mitt ansvar dette her. Vi m vre sterke, slutte klikke oss inn p disse bloggene som skaper presset! Unfollow instagram-brukere som er med p lage presset. Vi kommer til bli satt p prve, bloggere er spesielt flinke til lage "spennende" overskrifter - som gjr at vi fler at vi "bare m lese", men vr sterk, st imot!

Jeg syns ikke vi skal sitte klage p et press, som vi selv kan gjre noe med!



Er du enig med meg?

DEL gjerne. 



 

 

"Slutte skape tapere"

Hei igjen. N begynner det bli en stund siden sist innlegg, nettopp av den grunn at jeg har mttet prioritere alt annet. Uansett har jeg ikke hatt noe srlig behov for skrive noe som helst. Men n, prioriterer jeg alt annet vekk - for n kjenner jeg at jeg er irritert. 

Jeg vet ikke om du har ftt med deg innlegget "Vi m slutte fostre opp tapere"? Du finner det hvis du leter godt p blogg.no ;) Der oppfordres det til "trre" skape vinnere. Vinnere er tydeligvis de barna som blir best. Gjerne i en spesiell sport. Man skulle ikke "sy puter" under armene p barna, heller skulle man ikke st opp for de barna som ikke fikk spille. Man skulle ikke st opp for disse, heller pushe de. Hvis barna ville slutte p fotball, s skulle man pushe de til fortsette. 

Unnskyld meg, men var dette bare et desperat forsk p lesertall.. eller mener du faktisk dette? Isfall gjr denne uttalelsen meg sinnsykt kvalm. Du er da overhode ingen taper, fordi om du ikke er toppscorern p laget? 

Hvor ble det av "det viktigste er at du har det gy"? For hvem i helvete (unnskyld) har lyst bruke 5 timer i uka p en sport de ikke liker? Hvorfor skal du i det hele tatt sette s stor vekt p prestasjonen? Alle kan ikke bli best. Alle blir ikke best. Allikevel finnes det barn der ute som elsker det de driver med. 

Og vet du hva? Det er helt greit slutte p fotball om du ikke syns det er noe gy. Hvis barnet ditt ikke vil, s la h*n slutte. Man er ikke taper. 

Det bruke bildet av sine egne barn til illustrere hva det vil si vre vellykket, er jo noe for seg selv det ogs. eksponere barn for lesertall er dryt etter min mening, men som mor er man vel sjefen over barna? S da er vel alt greit?

Selv har jeg ikke noe personlig imot noen bloggere egentlig, men nr man er offentlig og har s mange lesere - br man tenke p det man skriver. 

Barn idag har en fremtid foran seg hvor prestasjonspresset ker p alle kanter, s la fritidsaktiviteter vre et sted de kan ha det gy!

Er det et sted mine barn (som forvrig er lenge til) ikke skal fle prestasjonspress, s er det hjemme! De skal f g p akkurat det de har lyst til, ogs skal jeg heie p de hele veien, uansett om de er en av de "drligste". 


(Her er et uklart bilde av meg og bestevennen min Celine, vi har aldri vrt best i fotball - men vi var like "vellykkede" som alle andre barn fordet) ;) 

Hva tenker du? 

Fasitsvar p 0 fravr

 

N som fravrsgrensa er i full fokus p sosiale medier, s tenker jeg at jeg fr bidra med ei litta liste p ossen vi skal holde oss unna 10% fravr. N er vel resten av befolkningen som ikke gr p skole: UTROLIG lei disse overskriftene. Det er jo snn mange er - "angr det ikke meg, er det uinteressant". Jeg m innrmme at jeg begynner bli vanvittig lei selv, lei av ikke bli hrt p noe vis. Men her er de alts, 5 punkter p 0 fravr:

- IKKE TA LAPPEN. For all del ikke gjr det folkens, hvem trenger vel den? Det gr ikke det n assa, dette er du ndt til sette p vent. Selv om alle andre fikk lappen da de var 18, s kan du faktisk ikke vurdere det du n. Viktigere f med seg kanonballen i gymmen rett og slett.

- SMITT ALLE ANDRE. Gjr det, smitt hvem som helst. Smitt de gamle, svake menneskene p legesentrene. Du m rett og slett bare f denne legeerklringen du n alts. Omgangssyken? So what? Er bare ta med seg btta inn p legesenteret det. Opp av sengen, ut smitt verden. 

- BLI SYKERE. Kom deg p skolen. ja har du feber du a? Fler du deg helt elendig du a? Ser det ut som om noen bryr seg, nei. Det er bare komme deg opp og stille opp til timen starter. Er ikke s viktig at du ikke fr med deg noe. Det er ikke s viktig at du ikke orker flge med, s lenge du er der. Det er det som teller n. Aldri frisk? Forkjlelsen er kommet for bli hos deg. 

- STRESS. Stress mer enn ndvendig, virkelig. P dra deg drlig psykisk helse, s lenge du er p skolen mener jeg. 

- IKKE TA OPP EKSAMEN. Har du vrt borte p utveksling et r? Ikke ta opp eksamener som trengs for f ret der nede godkjent. Ikke gjr det. Eller du kan gjre det, men da stryker du kanskje i gym da. Det er nemlig ugyldig fravr. Uten eksamnene er du fucked da ogs egentlig. Vente til neste r da, med g p hyskolen? Et frir hjemme er vel deilig det? Spiller vel ingen rolle at du er et r sent ute eller? 

Jeg lurer egentlig p hvem dere tenkte p, nr dere satt denne grensen? Ikke de som nsker seg en utdannelse hvertfall? S vidt jeg har forsttt, har det lenge blitt jobbet med at unge skal fullfre videregende - hvorfor n gjre det enda vanskeligere? Men jo, jeg likte forslaget jeg hrte her om dagen: Hva om politikerne m g av ved 10% fravr!!

 




 

 



 

 

Kjre mammablogger, skjerp deg

Hver eneste dag klikker jeg meg inn p minst 10 forskjellige blogger. Her fr jeg daglig dose av andres liv, tenk p det - at andres liv kan vre s spennende. Jeg syns faktisk det er veldig fascinerende at noen klarer drikke grnn te, helt uten sukketter. Burde antakelig ta meg en lang pause fra sosiale medier, kjenner jeg. Vi fr se p det. Allikevel finnes det blogger jeg bevist ikke lenger besker. Det finnes det mange av, de som forteller oss hvor usunt banan er for eksempel (banan er farlig folkens) Men det kan vi jo snakke langt og lenge om senere. Men mammablogger, aldri om du finner de i min logg. 

Som jeg tidligere har skrevet om, er jeg motstander av poste hele livet til barn p nett. Jeg syns personlig at man selv skal f poste et bilde p internett da man skjnner hva det innebrer. For kjre deg, 4ringen din forstr ikke hva sosiale medier innebrer, selvom han smiler bredt p bildet. De fleste er unnskyldt, jeg forstr at man er stolt som forelder og poster enkelte bilder i ny og ne - jeg har gjort det samme med mine smssken jeg ogs.

MEN nr du som mor, lager en forbanna blogg - OG tjener penger p fortelle Norge at "n har han sluttet med bleie" eller "n har trassalderen kommet". Det er faktisk ikke greit. Jeg vil kalle det  g lagt over streken. Hvis du mamma hadde dokumentert mitt liv, hvor hvem som helst fikk lese, fra jeg var kunn en liten baby, da vet jeg faktisk ikke hva jeg hadde gjort. Aldri tilgitt deg hvertfall.

Tenk dere det da folkens, her sitter det barn som er kjendiser, uten at de selv vet om det engang. Mamma trenger ikke jobbe, fordi hun tjener s mye penger p fortelle alle andre hvordan det er vre mammaen deres. "Endelig sover du i egen seng igjen". "Du str opp klokken 06 p lrdager ja". "Smukken har du enda ikke sluttet med nei". 

Fr noen kommenterer at bloggerne fr penger av spons, s er jeg klar over det. Men de hadde aldri ftt noe spons eller penger, om det ikke var for barna. 

Jeg blir bare veldig flau over disse mdrene og fler s med de stakkars barna.  

Du kan jo tenke deg selv, om det var deg. De aller fleste jeg kjenner, de blir flaue av se bilder fra de var sm. Bilder i fotoalbumet hjemme liksom. Det sier litt.

Disse mdrene er sikkert hyggelige mennesker de alts, men noen ganger lurer jeg p om dere har tenkt konsekvensene av dette? Barna dine skal vokse opp de ogs.

Burde vrt en regel p det her, syns jeg. Hva tenker du?



 

Welcome to reallity

Akkurat n, i dette yeblikk skulle jeg nske jeg tok matten serist p ungdomsskolen. For n er jeg vel p niv med en 7klassing vil jeg tro, hvis ikke lavere. Sad but true. Matte er s uforstelig, det gir veldig sjeldent mening for meg da, lettere sagt. Jeg lste en oppgave riktig her om dagen, uten vite at det var riktig eller forst hvordan jeg lste den. Du ser problemet? Mattelrer: "Du har lst den riktig" meg: "Men hvordan har jeg lst den riktig, jeg bare gjorde noe". Im over here like:


Noen ganger lurer jeg p om hjernen min rett og slett ikke er kapabel til forst tall? 

Det er her virkeligheten starter vettdu, men hei, matte jeg trenger deg. Trenger f deg til n, ellers s kommer jeg meg ikke videre. Om jeg s m jobbe hardere enn noensinne, s skal jeg f deg til. Jeg har ikke tid til ikke f deg til. Snart voksen, det haster. 

Det er ekkelt starte med noe helt "nytt" igjen. At hverdagen blir en hel annen. Da jeg endelig har vendt meg til f det til - og vips er alt nytt og vanskelig. Null kontroll. For n har jeg null kontroll, eneste jeg vet er at det blir vanskelig. 

Men jeg kom meg igjennom ungdomsskolen, hvertfall p papiret. S da tenker jeg egentlig at jeg kommer meg igjennom alt. Motivasjonen til gjre det bra, er der da hvertfall. 

At skolen ikke starter fr 0850 er i seg selv ett hydepunkt! N har jeg plutselig tid p morgningen og da trenger jeg ikke stresse. Har til og med tid til starte dagen med en joggetur, noe som igjen gir meg energi. Energi gir meg overskudd. N foretrekker jeg helst trening p kveldstid - men det er deilig kunne vurdere morgentrening ogs! Det hjelper p da. 

Vitaminer skal hamstres og kroppen skal proppes full av spesielt C-vitaminer fremover. Du vet, jeg kan ikke vre hjemme fra skolen. Ikke bare p grunnlag av fravrsgrensa, men jeg har ikke mulighet til g glipp av noe. Norrn mytologi - kan ikke g glipp av det! Herregud, jeg kommer meg jo virkelig ikke igjennom livet om jeg ikke kan det engang. Romantikken, elsker det.

Nei, men nye og harde tider har kommet for bli hos meg et r - og jeg har ikke tid til s mye som en liten forkjlelse engang. Jeg kjenner meg selv s godt n, at nr ting blir vanskelig vil jeg ta avstand fra det. Eller bare gjre det jeg er god p. Det er lett at vi mennesker blir snn, nr vi ikke fr det til. Da er trangen for holde fast i det vi er gode p - enda strre. Og det er kanskje greit, men vi m utfordre oss selv ogs. For komme videre, m vi gjre ting vi ikke vil, det som skremmer oss og det vi ikke kan.

Alle sier at hvis vi sier til oss selv at - "dette skal jeg klare" s fr vi det til. S da stoler jeg p det og gjr som dere sier. Det her klarer jeg. 

Men hvorfor somler jeg bort tiden n? Jeg burde egentlig lese nynorsk. 

Ha en fin kveld!

 

 

Hvor er medmenneskeligheten?

N, n er det faktisk nok. Hodet mitt er fullt av en hel masse tanker. Jeg er sint, lei meg, forbanna og ikke minst sjokkert p en og samme tid. Kanskje er jeg mest lei. Lei av ha haugevis av diskusjoner med mennesker som mener vi ikke skal ta inn flyktninger. Mennesker som mener de kun kommer hit for leve et liv i luksus. Lykkejegere som dere kaller de. 

Det er svrt krevende  ta dere serist. For beklager, dere kan alt for lite. Altfor lite til vite hva dere snakker om, eller s mangler dere rett og slett bare evnen til vre et medmenneske. La oss hpe for nummer en, selvom nummer to mest sannsynlig er svaret. Men n m dere skjerpe dere.

Flere av dere, dere som kommenterer p sosiale medier. Dere som er s bekymret for at disse stakkars flyktningene skal ta helt over, ta pengene vre - eller hva enn dere er redde for. Dere har sikkert mange av dere barn, i hvertfall er flere av dere godt voksne. S da lurer jeg p, da dere s den stakkars gutten p skjermen idag, han som ble reddet ut av ruinene etter flyangrep. Hva flte dere da? Ingenting? Dette kunne vrt ditt barns hverdag. Du er bare heldig som er fdt i Norge. I Syria er det krise, det er ikke bare bilder som vi ser p skjermen, dette er virkelighet. 

S sprsmlet mitt er vel, ville du flyktet vekk med barna dine - om tilstanden var slik her i Norge? Svaret ditt er antakeligvis ja. Sklart nsker du barna dine det beste. At barnet ditt lever i trygge omgivelser. S da er vi vel alle "lykkejegere", er vi ikke? Om det er det ordet vi nsker bruke. 

Hvis du virkelig kan sitte si etter alt du ser p tv og rundt p sosiale medier, at du er imot flyktninger - ja da syns jeg du er en skikkelig egoist. 

 
Her er en liten video dere alle burde ta dere tid til se. 
 
DEL gjerne videre.


 

Dear God, n starter skolen

Det er nok ikke bare dere vg1 elever som er spent ikveld, jeg skjelver. Kan hende det kommer av litt overkant mye kaffe, begge deler I guess. Jeg er hvertfall sinnsykt spent. Jeg har nemlig allerede klare tanker om hvordan dette skoleret skal bli, selvom jeg vet det ikke kommer til vre akkurat snn jeg ser for meg n. Forresten skal jeg p helt ny skole i r, sagt hade til Bjrkelangen for alltid. Neida, det har jeg sklart ikke - jeg kommer innom herregud. 

Men jeg starter alts p en skole, 5 minutter unna hjemmet mitt. Ganske s deilig. Jeg er ikke snn super nervs for klasser, skolemilj eller liknende. Mest nevs er jeg naturligvis for matte. Etter et r uten hverandre matte, syns jeg vi br legge fra oss fortiden og starte p nytt. Det er p tide at hjernen min forstr deg og du hjernen min. 

Mest av alt blir det rart ha helt vanlig fag igjen, ikke ha noe som helst helsefag. Helsefagene som har interessert meg mest i to r. Kanskje litt klisj si, men jeg fler jeg har voks s mye som person, av g den linja. Har utfordret meg selv p s mange mter, jeg i 10klasse aldri trodde var mulig. jeg blir s glad nr jeg ser dere deler p instagram at dere skal starte p den linja. Dere har s mye glede dere til! Kunne gtt den igjen jeg, nei, men jo. 


Gonna miss this one, Maren. Og Rebekka. Og alle. Kommer dessuten aldri til miste kontakten. 

 

Uansett s vil dette bli et spennende r, som jeg skal klare. I skrivende stund er jeg utrolig nok sykt motivert for det her n. Jeg vet hva jeg vil til hsten neste r, og jeg kan ikke la dette ret stoppe meg fra det. Jeg m forsette jobbe for karakterene mine, s jeg kommer dit jeg vil. 

Fravrsgrensalove blir ogs noe som gjr skoleret mer spennende for de fleste. Gleder meg. Blir fler yngre mennesker se p legesenterne fremover da hverfall. Dokumentasjon er viktig. 


Oppgitt. 

Jeg har forresten skrevet p alarmen min at jeg ikke m hoppe p bussen til bvs imorgen. Typisk meg. 

Lykke til imorgen<3

Hilsen en stessa, nervs og spent meg. 

 

 

Kjre vg1 elev

Straks er sommerferien over og hverdagen begynner for fullt igjen - om vi vil eller ikke. For noen kommer hverdagen til bli en helt annen, enn den tidligere har vrt. Spesielt for deg som starter p videregende. Du er helt sikkert fylt med s mange forskjellige tanker om hvordan tiden fremover blir. Hvem du kommer til henge med, hvordan klassen din blir, hvor vanskelig fagene blir, blir det arrangert fester, hvordan lrerne er og om du faktisk vil kunne klare det. 

Du kommer kanskje til bli splittet fra vennene dine og det kan hende det suger skikkelig akkurat n.  vite at dere faktisk ikke skal g sammen lengre, men du kommer til finne noen andre. Det er s mange andre som er i samme situasjon som deg, det kommer til g helt fint. Du kommer ikke til g alene, s lenge som du ogs oppsker andre. Det er din jobb ogs, prve bli kjent med de andre. Du trenger ikke vre i en "squad" heller, det er ikke s viktig. Ikke tenk s mye over hvem som er innafor og ikke, hvem som gir status, blablabla. Vr deg deg selv, vr pen for bli kjent med masse forskjellige mennesker. Legg fra deg fordommene. 



Og du trodde kanskje at "bli kjent-leker" bare var noe vi hadde p ungdomsskolen. Neida det kommer til vre like kleint i r, og du kommer til grue deg til det blir din tur, men hvem syns ikke det er kleint? Alle kommer til presse ut litt klein latter, s er det over fr du vet ordet av det. 

Det er ikke sikkert du lenger er den smarteste i klassen. Og det kan hende du plutselig blir en av de beste. Det er viktig at du da husker p at dette bare er karakterer, og ja karakterer er viktig, men ikke la deg bli for oppslukt. Ikke la karakterene bestemme hvordan du er som person og helst ikke snakk om karakterer hyt. For alle er p forskjellige niver og det har jo egentlig ingenting for deg si om sidemann fikk en karakter over deg. Og for all del, ikke konkurrer om karakterer med de andre i klassen, det blir bare drlig stemning - ikke motivasjon. 

S skal du ha et liv etter skolen ogs. N som du har startet p videregende s tenker du kanskje at n vil mamma og pappa la meg gjre alt. Det vil de forhpentligvis ikke. Alkohol kommer hvertfall - om det ikke allerede er inni bilde, mye mer frem. Du kommer antakeligvis til bli invitert p fester med masse fulle mennesker.  Og kanskje blir du kjempefull selv ogs, bare alltid fortell mamma og pappa hvor du er, ikke vr redd for ringe de - selv om du er kjempe full. De vil heller det enn at det skal skje deg noe. Og husk ikke spamme "mystory" det er veldig kleint dagen etterp, s helst unng det. Og du er heller ikke "kjip" eller "teit" fordi du ikke har lyst rre alkohol. Det er helt greit. Helst unng snakk om hooking og den samme festen i 3uker ettep, ikke alle var tilstede og ikke alle syns det er like spennende. 



Og ja som p ungdomsskolen s finnes det lrere som kanskje heller skulle satset p noe annet, men snn er det. Du kan ikke kutte ut faget eller slutte lese, fordi du ikke "lrer" noe av lreren. Det gr kun utover deg. Samtidig kommer du garantert til mte kjempe gode lrere, som du kommer til savne nr du ikke lenger skal ha de, s vr snill mot de da. S tror du kanskje at n blir du ikke fulgt opp p noe, og foreldrene dine endelig ikke skal ha noe med skolen gjre - feil. Du kommer forhpentligvis til ha veldig lik oppflging som p ungdomsskolen. Hvis ikke bedre. Det vil komme brev i posten om du har mye fravr i enkelte fag eller har ftt for mange anmerkninger. Mamma og pappa blir fortsatt informert. 

Det her blir bedre enn ungdomsskolen, hvertfall hvis du kommer fra samme ungdomsskole som meg. Ikke vr redd for at du ikke fr det til og heller ikke vr redd for innrmme at "dette fr jeg ikke til" - du fr hjelp. Det er ikke flaut f litt ekstra hjelp i matte, de fleste jeg kjenner er ingen mattegenier de heller - Og jeg er den vrste av alle. Jeg strk forresten p matteeksamen i 10ende klasse, og jeg har klart meg ganske bra p skolen siden.

Det finnes alltid en lsning, selvom alt fles hplst akkurat da. 

Ikke bli med p frste russebuss heller forresten, husk at russetiden er to r til.

Lykke til!

 

 

 

Trodde jeg ble angrepet av hai

S paranoid som jeg er, var det bare skyggen av bademadrassen min. Det viser bare to ting - at jeg er en pingle, og at jeg ikke stoler p naturfaglreren. Jeg har som du kanskje skjnner, nylig vrt i utlandet. Kypros faktisk. Kunne likesgod ftt panikk for hai i Norge ogs jeg, men jeg bader ikke i Norge. Ikke i r. Uansett er Kypros forvrig mitt favorittsted. 40 grader, helt klart vann (da har jeg en viss oversikt over haien), hyggelige mennesker og drlig wifi. Passet meg midt i blinken. Det ble ferie og en slags "recovery" fra min avhengighet p sosiale medier. S n har jeg kommet til det punktet i livet, hvor jeg ikke sjekker mystory lenger. Veldig deilig. 

Egentlig s skulle ikke dette innlegget handle om min avhengighet eller reklamere for Kypros, men du burde virkelig teste ut begge deler. Ja anyway, jeg regner med at du klikket deg inn p dette innlegget p grunn av min desperate overskrift. Det var bevist, jeg lover. Akkurat som halvparten av bloggnorge. Helt serist, det m dere slutte med. Bloggere m slutte lage dramatiske overskrifter, for f lesere. Jeg nsker ikke bruke tiden min p trykke meg inn p et innlegg, deretter innse i siste setning at dette ikke har en eneste sammenheng med overskriften. 

Herregud, det lrte vi jo allerede p barneskolen folkens, overskriften skal matche historien. Det er viktig. For jeg nsker slutte irritere meg over enkelte bloggere, og da m dere bidra litt til det dere ogs. 

Hper ikke du er for irritert, eller at jeg bruker opp tiden din. Ogs hper jeg dere som leser dette har hatt en fin ferie, uansett hvor dere har vrt. At dere har ftt koblet av litt og vrt like lite p sosiale medier som meg. 
 

 

(Tar med litt vann til dere, fra google. Fra Kypros da sklart)

 

Alt godt. 

Ikke et eget valg lengre?




Det er mulig jeg overdriver, for det skjer nemlig. Men uansett: Igr var jeg p fotballcup for se min kjre lillebror spille. Mellom kampene skjer det stort sett veldig lite og ventetiden brukes som regel i kiosken. Tiden i ken bruker jeg p studere alt de selger, selvom jeg egentlig ikke skal ha noe som helst. Men det tok ikke langt tid fr jeg fikk ye p "kaloriene", jeg mener sandwichen og kyllingwrapen. 416 og 493 kalorier. Det var godt merket foran p produktene, som du kan se p bildet. Jeg byde meg litt diskre frem knipset et bilde. Sklart fikk jeg de "hva er det hun driver med" blikkene. Men dette mtte jeg dokumentere (selv om bildet ble litt uklart)

Alts, jeg vet ikke med dere, men jeg foretrekker regne ut kaloriene selv, om jeg nsker vite de. For hvis det er kaloriene som skal telle for et sunt kosthold, s hadde det jo vrt enkelt. Jeg forstr at dette bare er ment for at folk skal bli obs, men jeg tror ikke det merke forsiden av matvarer med kalorier er lsningen. For alts ta sjokolade og ntter da. En liten sjokolade kan feks inneholde mellom 200-400 kcal, men en pose ntter kan allikevel inneholde 500 kcal og vre sunnere for kroppen. Avokado har over 200 kalorier i seg, men det behver ikke bety at vi skal kutte den ut heller. Ser du poenget mitt?

Jeg har til og med hrt at i Usa skal matvarene merkes med hvor mye man m g/lpe/sykle/svmme for forbrenne matvaren du spiser. For meg blir det litt i overkant mye informasjon. Selv klarer jeg finne ut av dette p egenhnd om jeg nsker det. Det er greit vi skal vre obs p kostholdet vrt, men det skal ikke bli anstregt heller. For med engang vi starter telle kalorier, vil jeg trre pst at det fort kan bli det. 

Jeg er helt klart tilhenger av at vi skal vite hva vi putter i oss og at alt skal informeres om i "nringsinnhold-listen" bak p hver enkelt matvare. Det er jo en grunn for at den er der. Men at kaloriene er det frste som skal legges merke til, er jeg imot. 

Hva tenker du?

Sjalusi?

Sjalusi. Gud jeg begynner f veldig nok. Skjnner ikke hvorfor det er s vanskelig vre glad p andre menneskers vegene? Hvorfor folk ikke klarer se andre mennesker lykkes? Det er helt utrolig. 

For noen uker siden hadde jeg et nytt innlegg i Rb. Jeg var s usikker p om jeg skulle la de ha det med, for sist syns jeg det ble veldig ubehagelig. Ikke fordi jeg ikke er fornyd med resultatet av innlegget, men alle menneskene rundt. Selv syns jeg det her blir litt dumt av meg innrmme, nettopp fordi jeg har nevnt tidligere at jeg overhode ikke bryr meg om hva andre mennesker tenker om meg. Sannheten er at akkurat da, flte jeg veldig p det. Jeg syns det var stas akkurat de frste timene, jeg delte det p bloggen og for meg var det ganske stort. 

Kanskje er det ikke s stort for deg, men for meg som elsker formidle - s var det faktisk det! Jeg blser da i hvor "liten" plass jeg fikk i bladet? Men det var nettopp disse kommentarene jeg fikk. "ja det er Rb, ikke Vg liksom" "Er det s vanskelig komme i rb da". Jeg gidder ikke nevne resten av de negative kommentarene jeg fikk. Selv var jeg flau da folk roste meg for at jeg skrev bra, fordi jeg flte jeg hadde dummet meg ut. Flere rundt meg fikk meg til fle det snn. Andre himlet med ynene til hverandre,om noen tok det opp og jeg fikk skryt for det. 

S n, da mitt siste innlegg var i rb, var det kun enkelte og familie som visste om det. Det var ikke stats i det hele tatt, jeg var s redd. Redd for at folk skulle f meg til fle at jeg trodde jeg var bedre enn de. For det var den flelsen de ga meg sist. Og vet du? Jeg er ingen snn person, jeg fler meg ikke noe bedre enn andre. Jeg er bare en jente som liker skrive, liker formidle og dele mine meninger. 

Nei jeg bryr meg ikke om at Rb er en mindre avis, at jeg sjeldent er p topp 100 eller at folk ikke liker det jeg skriver. Men nr mennesker fr meg til fle at jeg "driter" meg ut, kjenner jeg at jeg blir irritert. For kjre deg, hadde jeg hatt et stort nske om bli en kjent blogger, hadde jeg da blogget oftere enn en gang i mneden? Min blogg har aldri handlet om bli "kjent". Hvis du leser mine tidligere innlegg, er det ganske tydelig at jeg kun blogger da jeg har noe jeg vil si, som er viktig for meg.

S hvis rb vil ha innleggene mine i sin avis, regner jeg med de syns det er bra da. S om det blir noen fler innlegg i fremtiden, skal jeg vre stolt (blunkefjes)

Det er det jeg kaller sjalusi. At du ikke klarer se andre lykkes. 
 

Hva slags samfunn har vi skapt?

Her om dagen var jeg p vei hjem med toget. Med propper i rene og musikk s hy at jeg ikke kunne hre en eneste annen lyd. I min egen lille verden satte jeg meg innerst ved vindu. Sklart srget jeg for sette meg alene og p en vogn hvor det ikke var s mange. Livredd for mtte sitte med noen, prate med noen. Vi er jo det idag. Det er liksom ikke snakk om smile eller prve si hei. Vi suser forbi mennesker, som om det var luft. 

Jeg satt alts da godt plantet ned i setet, med musikken p rene. Toget stoppet og det kom flere mennesker p. Jeg gjr en kort observasjon av alle menneskene rundt meg. Mamma har lrt meg at det ikke er pent stirre, s jeg gjorde det litt skjult. Desperate etter finne en egen plass. Egen rad, for unng alle andre. Akkurat som meg. 

S skjer det noe forferdelig. Jeg gr tom for strm. Aner ikke hvor jeg skal gjre av meg engang. Inne p toget er det stille. Det er kun to jenter som snakker sammen. Jeg endte opp med overhre samtalen dems. Den handlet om russebuss, deretter en eller annen "fuckboy" ogs var det litt snakk om en eller annen "venninne" av de som de ikke taklet trynet p - "men jeg er glad i hun liksom". Det var umulig for meg unng lytte. 

Det der er jo en helt typisk samtale for jenter idag. Jeg ble ikke overrasket. Det er jo ingen som interesserer seg for noe annet enn russetid, fest,merkeklr, sladder eller drama lengre. Folk har sluttet interessere seg for menneskene rundt seg, de gir totalt faen i politikk, flyktningskrisen gidder de ikke ta stilling til og hva som skjer i verden virker ganske s uintressant. 

Jeg er s sinnsykt nyskjerrig p hva som har skjedd med samfunnet. Eller kanskje har det alltid vrt snn? Og det er bare n jeg innser det? Ihvertfall: Jeg vil ikke vre snn. Jeg har ikke lyst til vre dum, ikke eie noe form for kunnskap. Ikke bry meg om noe som skjer rundt. Jeg nsker ikke et liv som bestr av akkurat det samme som alle andre. Jeg vil bli kjent med folk annet enn p fest. Eller sosiale medier. Jeg vil slutte ha samtaler som kun omhandler russetid og paradise hotel. 

La oss snakke om deg! Snakke om hvordan du har det. Ogs hvordan jeg har det. Legge vekk telefonene og virkelig lytte. La oss snakke om politikk. Jeg er ogs veldig nyskjerrig p det, nyskjerrig hvorfor jeg blir sett p som rar, fordi det er noe jeg bryr meg om? Akkurat som om det ikke har noe si for oss i hverdagen? 

Bare vr s snill tenk over at russetiden kun er en kort tid av livet ditt. At grsdagens episode av paradise hotel kun er en tvserie og disse sklate "fuckboysa" ikke er noe satse p.

Bare la oss snakke om alt mulig annet. Noe med mening. Og neste gang jeg setter meg p toget, skal jeg unng denne desperate kampen om egen rad. Kanskje jeg setter meg vedsiden av deg. Og kanskje vi kan smile og si hei. Og kanskje finner jeg ut at du og jeg faktisk har mye til felles. 

-Therese
 

Til megselv i fremtiden

Det gikk bra, gjorde det ikke? Du fullfrte sykepleien, ikkesant? Hvem skulle trodd det da? Ikke du ihvertfall. Du trodde jo aldri p det du. Eller p deg selv. Noen ganger lurer jeg p hva du tenkte med. Hvorfor utsatte du deg selv for alt presset? Det handlet jo ikke om alle rundt deg som var s veldig flinke.. Frst og fremst handlet dette om deg selv og den evige lange kampen om skulle prestere. Du skulle jo f det til. Bare du visste at det du gjorde var mer enn bra nok.

Du m love meg at du ikke gr tilbake. Fortsett tro p deg selv, vr s snill. Husk puste. Du kan jo ikke g rundt tro at du kan hjelpe andre mennesker, nr du ikke engang kan hjelpe deg selv? Vr snill da. Kroppen orker ikke g tilbake til der vi var. Du m ikke glemme hvor ille det var. Lov meg det da.

Jeg hper du har lrt at svn er viktig n. At du ikke jobber 24 timer i strekk. Hper du virkelig ikke grter mer, helt rlig tror jeg ikke du har fler trer igjen. Har du slutta skrike nr ting ikke gr din vei? Jeg hper det. Fr du i deg riktig nringsstoffer da? vre lilla under ynene, kommer liksom aldri til sl an. Mest av alt hper jeg du har sluttet stresse, s du slipper den vonde hodepinen.

Du m jo ha lrt kjenne deg selv n. Du er voksen n. Du har virkelig ikke tid til slse bort mer av tiden din n. Ikke p dette. Jeg er sikker p at vi tilslutt bestr det her med glans.





Derfor gr jeg yrkesfag

God torsdag! Ah bare noen timer p skolen imorgen ogs er det helg. S deilig det skal bli. N har jeg akkurat lagt fra meg "matlyst og smak", et hefte som vi fikk p skolen igr. I sykdomslre har vi n nemlig om forskjellige typer kreft og n har vi fordypet oss i matsituasjon i forbindelse med kreft. Det er nr vi har om snne temaer jeg virkelig ser hvor viktig det er. Man trenger jo absolutt ikke vre noen sykepleier for skulle kunne dette! Akkurat det her er jo s viktig. Kroppen, hvordan den fungerer og hvilke sykdommer vi faktisk kan f.

Jeg gr helsearbeiderfag og jeg vet at jeg har ikke valgt feil. Uansett om jeg ender opp som lrer eller lignende, vil jeg alltid ha bruk for den kunnskapen som jeg lrer her. Man lrer s mye om mennesker, hvordan vi fungerer fysisk og psykisk. Kosthold og trening, smitte, ergonomi, etikk, anatomi og fysiologi og masse masse mer.Faktisk kan jeg trre pst at jeg har lrt mer p disse snart 2 rene, enn jeg lrte p barneskolen og ungdomsskolen - til sammen! Vet ikke om det sier litt om skolene jeg har gtt p tidligere eller at lrerne og fagene p helse, rett og slett er s bra.

P ungdomsskolen var jeg dritt lei. Jeg kunne ikke g studie jeg. Selvom jeg ikke har tall p hvor mange som prvde overtale meg til ske nettopp den linjen. Jeg er s stolt over meg selv, at jeg stod p mitt den gangen. At jeg ikke lot meg pvirke av folkene rundt meg! For det ha gtt en yrkesretta linje som jeg nsket, er det beste jeg kunne gjort. Ble en helt annen person, rett og slett. Men bare s en ting er klart: Det er ikke noe mindre jobbing p yrkesfag! Vi er ikke noe latere enn elever p studie. Det er bare to vidt forskjellige ting. Faktisk vet jeg at vi p helse i enkelte perioder har MER innleveringer enn de p studie. Det handler om interesse ikke IQ. Folk p yrkesfag er ikke noe dummere heller. Vi nsket vel bare en forandring da, etter 10 r med samme fag.

Og til dere som ikke nsker at barna deres skal g yrkesfag og nrmest forventer at de skal g studiespessialisering: Det er ikke deres valg. Det m dere forst. Og dessuten er det jo yrker som p yrkesfag vi ser at vi vil trenge i fremtiden. Hehe, kanskje ikke helt optimalt skaffe seg et yrke i oljebransjen heller? Oljen varer ikke for alltid, bare snn at du vet det.

S om du gr i 10.klasse og snart skal ske deg p Vgs: Velg det DU nsker. Ikke la mamma og pappa bestemme for deg. De er ferdige med sin utdannelse, her handler det om din. Velg den linja du har lyst til.

I r blir jeg voksen


Onsdag, allready? N gr ukene virkelig fort. Vi nrmer jo oss faktisk februar allerede.. Akkurat det er litt uvirkelig. Noe som tyder p at 2016 kommer til g fort.

Jeg kjenner jeg blir litt redd. For i r fyller jeg nemlig 18 r (!!) Bursdagen min er ikke fr i Oktober, men alts HALO. Faktisk skremmer det meg. En del av meg nsker bli voksen og selvstendig, mens en annen nsker ha s lite ansvar som mulig.

Venner av meg har allerede flyttet hjemmefra, mens andre har ftt lappen. Hehe og her sitter jeg, ingen planer om flytte ut eller ta lappen p en god stund.

Antakelig burde jeg lre meg sette p vaskemaskinen og fyre opp i peisen fr jeg planlegger noe som helst. Har lrt meg koke kaffe da, men det liker jeg ikke enda, det heller.

Helt rlig tror jeg ikke de aller fleste er "voksne" nr de er 18 r. Ting tar tid. Jeg kjenner jo trossalt mennesker i en alder av 40 som ikke nrmer seg voksne enda.

Forsinket buss

Det er kanskje noe av det mest irriterende som er. I hvertfall i denne kulda! Jeg stresset som bare det for rekke bussen i dag tidlig ogs var den hele 12 minutter forsinket. Klarer nesten ikke beskrive hvor vondt det er, det st ute og fryse s flt at du har lyst grte. Kall meg gjerne pingle. Ikke virket det som om det var noe srlig varmere i bussen heller, nr den frst kom.

Jeg skulle nske bussen min ventet p meg jeg, de gangene jeg var 2 minutter forsent. Hehe, det hadde vert noe! For jeg aner faktisk ikke nr den kommer, det str den skal komme 07.56 eller noe snt. Det har jeg selvflgelig aldri opplevd. Den kommer som regel 08. S da planlegger jeg nr jeg skal g, s jeg er der 08 da. Litt kjipt for meg da bussen velger dra 07.59 og jeg bare blir stende se p at den kjrer forbi meg.

Heldig du med lappen. Jeg burde antakelig komme meg p et trafikalt grunnkurs og starte med velseskjring, jeg som alle andre. S jeg slipper irritere meg s mye som jeg gjr n. Fryse s mye som n. For en ting er hvertfall sikkert: Det er ikke gy pendle flere timer av dagen din ogs opp det hele skal du alltid vre forsinket, fordi bussen ikke kommer i tide. Toget ogs, for den sak skyld.

N var jeg kanskje litt negativ. Glad vi har busser alts. Ikke misforst meg. Jeg blir bare frustrert.

Ellers har dagen vrt ganske vanlig, selvom dagen startet altfor kald og litt irritabel.

Tror ansiktsuttrykket mitt var ganske s likt som her. Like sur som her hvor jeg var 10 r, og mtte opp av vannet p sommerferie, for spise.

"Sykt perfekt"



Fikk du med deg premieren p "sykt perfekt" p tv2 igr? Det fikk jeg! Jeg ble helt overrasket over mten de klarte fremstille dette p. Problemet p alltid skulle prestere, p alle mulige mter. Hva dette kan fre til og hvor slitsomt dette er leve i, hver eneste dag. Det var s nakent, rlig og ekte. Jeg kjente meg igjen p flere mter, p lik linje med sikkert tusenvis av andre ungdommer i min generasjon.

Jeg opplever at voksne mener vi har snakket om dette lenge n. Folk er lei av hre om kroppspresset, jaget etter hye karakterer, hvor pvirket vi blir av sosiale medier, hvor slitene vi er og at vi aldri fler vi presterer bra nok, at vi ikke er flinke nok. Mennesker kommenterer stadig vekk at "dette har vi hrt flere ganger fr" "Ikke noe nytt" "Ungdommer idag er late" "Ungdommer klager" Bla-bla-bla. Det er akkurat her jeg mener dere tar grundig feil. Vi er ikke ferdig snakke om det. Vi blir ikke ferdig snakke om det, fr det skjer en endring.

Jeg har ikke tenkt g dypt ned i min hverdag, men en ting er helt sikkert: Jeg skulle nske den var helt annerledes. Jeg skulle nske jeg tillot meg selv bruke mer tid med vennene mine, fremfor isolere meg selv p rommet, alene med bkene. Jeg skulle nske jeg kunne droppe treningen idag for heller bruke tid med venninnen min som kanskje trenger meg aller mest n. Jeg skulle nske jeg kunne sttt opp og sett meg selv i speilet og tenke "n ser jeg bra ut". Jeg skulle nske jeg slapp skjelve som en gal fordi jeg fler jeg har lest for lite til prven. Jeg skulle nske jeg ikke straffet meg selv da jeg fikk en 4r. Jeg fortjener ha det bedre.

Denne gangen har jeg ingen svar p hva vi kan gjre for at dette skal endre seg. At denne usunne utviklingen skal endre seg. Vi er jo slukt opp i den, det er verdenen vr og vi vet kanskje ikke lenger andre mter leve livet p? Jeg m innrmme at jeg aner ikke. Aner rett og slett ikke hva som skal til, for det har gtt s langt. Det positive er at vi kan snakke om det n, det er mer pent. Allikevel glemmer vi det s alt for fort. Vi tenker at det er normalt og at det er helt normalt ha det snn. Kanskje alle skal slutte bruke ordet "perfekt"? For hva er vel det? Alt for vanskelig sprsml. Nei, ikke vet jeg.

Til slutt nsker jeg takke tv2 og jentene som har stilt opp i denne serien. Det er s bra gjort og s utrolig viktig! Jeg tror dere treffer veldig mange, og jeg hper s veldig p at folk forstr at dette faktisk er hverdagen til alt for mange. Det skal ikke vre snn. Det m folk forst n.

Ukas blogger!

Oh my God. Dette har jeg gledet meg til dele. For noen uker siden n, fikk jeg en mail. Der det var sprsml fra siden zoom i rb, om de fikk poste en av mine innlegg! Jeg m bare innrmme at jeg frst trodde, at dette var tull. Kunne ikke skjnne hva de ville med mine, amatr innlegg. Ikke at jeg syns at jeg selv skriver noe bra, heller. Men innlegget kom i rb idag! For meg - er dette ganske stort.



Det er utrolig gy f gode tilbakemeldinger p innleggene mine. Jeg har nemlig aldri ansett meg selv som noe flink til skrive. Ikke at jeg er det heller, en god del skrive feil og grammatikken jeg aldri orket ta stilling til p ungdomsskolen, skinner godt igjennom. Samtidig er jeg glad for de konstruktive tilbakemeldingene jeg ogs fr, for det er det ogs en god del av! Fortsett stile sprsml, nr du mener jeg tar feil. Alts, jeg elsker hre hva andre mener om temaene jeg velger skrive om, ogs! Det vil ogs vre kommentarer dere sender inn, jeg ikke offentliggjr. Nettopp fordi jeg ikke nsker usaklige uttaleser, eller lignende.

I det siste har det kommet noen sprsml p hvorfor jeg ikke blogger oftere. Svaret ville nok blitt veldig lagt om jeg skulle svare dere p det. Det handler vel allermest om at jeg skriver da jeg fler for skrive. Grei oppsummering av et langt svar? Det var hvertfall, en av mange grunner. Dessuten skriver jeg en hel del innlegg, jeg ikke poster. Ikke fordi jeg er redd for poste de, egentlig bare fordi de bare ville forvirret dere. For nr alt oppleves som kaos i hodet, og du skriver det ned, blir det ikke noe mindre kaos p arket. Utrolig fin mte uttrykke seg p, anbefaler det p det sterkeste faktisk! Du trenger ikke poste det, bare ha det for deg selv.

Det var innlegget "kjre foreldre" rb valgte ha. Da jeg postet det innlegget, skal jeg innrmmet jeg var spent p responsen. Responsen ble egentlig ganske stor, fler var veldig enig med meg, mens andre var helt uenige. Og det er helt greit! Jeg vil ogs bruke en liten del av dette innlegge p beklage meg, om enkelte flte seg truffet. Som sagt er jeg veldig klar p budskapet i innlegget, der jeg ber foreldre om tenke seg om fr de poste bilder av sine barn p internett. Selv mener jeg det skulle vrt en lov det. At man ikke postet bilder av barn offentlig fr de er store nok til bestemme selv. Hele poenget var at et lite barn, kan ikke svare p om det er greit eller ikke. Det syns jeg bare alle skal tenke p, inkludert meg selv.

Ellers har jeg et sprsml til deg: Er det noe du kunne tenkt deg at jeg blogget om? Kommenter gjerne under, jeg blir veldig glad for innspill.

Tom for ord

Tom for ord? Det er vel ikke helt sant, jeg blir aldri tom for ord. Eller.. av og til blir jeg tom for ord. Det er sjeldent, men det hender. Akkurat n er jeg egentlig bare litt satt ut. Fler alt og ingenting, p en og samme tid. Utrolig merkelig flelse forresten! N burde jeg f igang innlegget snart, det er bare det at jeg aner ikke hvordan jeg skal begynne. Ikke aner jeg hvordan dette innlegget til syvende og sist vil oppfattes heller, for vre helt rlig. Sannheten er vel den, at jeg bare er ekstremt forvirret. Forvirret p samfunnet jeg lever i og verden rundt meg.

Jeg skal prve ikke gjre deg like forvirret p dette innlegget, som jeg er p alt rundt meg n. Akkurat n str jeg ovenfor valg som vil ha konsekvenser for meg resten av livet mitt. Og det skremmer meg mer enn ord kan beskrive. Utdannelsen min. Hva om jeg velger feil? Hva om jeg ikke takler presset p pbygg neste r? Og hvordan skal matten g, etter et r fravr fra den? Hvilken skole skal jeg g p? Mest av alt, det som skjer n. Samfunnsfag prven neste fredag? Eller enda verre, prve-eksamen neste onsdag? Hva om karakterene synker? Tenk om jeg ikke presterer godt nok, da det gjelder? N spiller det ingen rolle hva jeg fikk i fjord, fordi det er fortid. Jeg kan ikke lenger leve p 5ren fra i fjord.

Om det bare var skolen og utdannelsen min jeg var forvirret over, ville jeg nok holdt ut. Det er bare at n gr jeg rundt tenker p denne bananen. Ja, du leste riktig! Banan er nemlig ikke sunt lenger. Til og med anbefaler enkelte bloggere kutte ut banan fr trening. HAR DU I DET HELETATT NOEN ANELSE OVER HVOR FRUSTRERENDE DETTE ER? Alts jeg har alltid ftt hre at banan er sunt og bra fr trening. N er det plutselig for mye sukker og fett i en banan. Det er faktisk ikke greit. Enten s er det sunt eller s er det ikke sunt, men det er det jo ingen som kan svare meg p n. N som alle er uenige.



Du trodde kanskje jeg var ferdig her? Jeg er absolutt ikke ferdig! Jeg er jo tross alt, like frustrert. Nesten. Det gjelder disse menneskene med denne skalte statusen da. De "populre". Du vet de "rike" vet du? Disse som fr hundrevis av likes p profilbilde, de du aldri ser i annet enn merkeklr og de som alltid blir invitert til disse "store" festene. De er de kule kidza. Pass p, de er nye p hvem de prater til. De prater nemlig ikke til hvem som helst. Det gjelder holde lav profil her, du kan nemlig bli utsatt for blikk. Jeg snakker ikke om hvilke som helst blikk alts. Jeg snakker om blikk som fles som slag. Det er bare her jeg ikke helt henger med? Hvem bestemte at disse folkene skulle ha s mye makt? Det er helt greit at du fler deg som en eller annen kjendis av noe slag alts, men kan du ikke oppfre deg for det? Du trenger ikke se ned p andre, fordi de ikke prioriterer kjpe seg ny Goose i r, som deg. Man er faktisk ikke taper, om man ikke nsker bruke 100 000 kroner p russetiden heller. Folk m virkelig lre seg respektere hverandre og slutte ta seg selv s hytidelig.

Jeg tenker det passer fint runde av her. Jeg er ikke like forvirret n. Jeg tenkte dere bare trengte f ett lite innblikk p min frustrasjon for tiden. Jeg er umulig alene i all denne frustrasjonen? Jeg vet jeg ikke er det. Og tom for ord er jeg hvertfall ikke, ikke enda.

- Therese

Du er slem du ogs

Hei igjen. Herlighet som jeg flte for skrive n. Det er s deilig kunne ha et sted skrive som her! Det har vrt lite blogging de siste dagene, rett og slett fordi bloggingen har jeg mtte nedprioritert akkurat for tiden. N prioriterer jeg den litt igjen, hvertfall akkurat n, nr jeg har tid (selvom jeg ikke har tid). Jeg skulle egentlig jobbet med en engelsk presentasjon jeg n, sren. Engelsk presentasjon, n som jeg ikke klarer tenke p annet enn akkurat dette.. antar jeg blir vanskelig. Jeg m bare f skrevet ned noe som irriterer meg til de grader n. Jeg irriterer meg over menneskers fordommer. Mennesker som dmmer andre mennesker, fordi de tror de vet.

Jeg regner med at de fleste har ftt med seg at "blfjell" ikke sendes p NRK i r. At nisseluer og luciatog blir tatt bort fra enkelte skoler. Jada, jeg ser delingene deres. Dere er sinte, forbanna og ikke minst redde for at julen ender i elendighet. Som innlegget ble fremstilt, skjnner jeg dere p en mte, men at dere legger skylden p alle innvandrere - det er ikke greit. For meg, er dere slemme. S utrolig urettferdig at dere uttaler dere p snne mter. Har du tenkt p at p DIN venneliste, finnes det kanskje flere skalte "innvandrere"? Disse menneskene har faktisk flelser? Nr du deler slike innlegg og uttaler deg p en anklagende mte, kan du faktisk sre disse menneskene. Det er kanskje greit for deg det, s lenge som du fr "blfjell" p skjermen klokken 18.00, den 1. Desember. Dere setter de alle i samme bs. Akkurat som om de alle nsker ta fra oss norske tradisjoner? Nok en gang viser det seg at opplysningene var feil. Flere av skolene som ble nevnt, har aldri sagt at de fjerner hverken nisseluer eller Lucia tog. Ta det helt med ro, dette er bare rykter. Og Blfjell? rligtalt, det er snakk om en julekalender. En julekalender som har gtt i x-antall r! Generasjonene forandrer seg og litt forandring m vi vel godta? Gi disse nye julekalenderne en sjanse da vel!

Er det rart at mennesker er redde for hva andre tenker om de? Nr enkelte mennesker dmmer alt og alle. "Jeg vet ikke hva det er, men jeg liker hun ikke". Herregud s mange ganger jeg har hrt folk si det, fersket meg selv i si det. Det er helt ille, for vi har ingen grunnlag for ikke like disse menneskene. Vi vet nesten ingenting om de, annet enn hva andre muligens har fortalt oss. Og hvorfor skal vi p grunnlag av andres meninger, ikke like en person? For meg gir det ingen mening. Selv m jeg f tilst en ting: Jeg har flere venner, som jeg ALDRI trodde jeg skulle bli venn med. Vi likte hverandre ikke. Greia var bare at ingen av oss hadde et ordentlig bra svar p hvorfor det var snn. Flere av disse er idag mennesker jeg ikke ville klart meg uten. Tenk om jeg aldri skulle funnet ut av det, tenk om vi ikke skulle funnet ut av det. Det er da det slr meg - tenk alle de andre menneskene jeg gr glipp av, fordi de ikke liker meg eller jeg de. Bare fordi vi lager oss et bilde av de i hodene vres? Vi er slemme mot hverandre. Mot mennesker som ikke har gjort oss en verdens ting.

S fr du uttaler deg om en gruppe mennesker, eller en person - vr grei. Skaff deg mer kunnskaper om personene, ogs du (!) : Fordi om enkelte mennesker i samme religion eller lignende mener noe, eller gjr noe ulovlig - betyr det ikke at resten av gruppen er p samme mte. Slutt sett mennesker i bs og bli kvitt alle fordommer.

Ingen fasitsvar

Har du noen gang flt at ingenting er som normalt, som om du bare sitter fast? Du gjr alt du kan for komme deg videre, men det fungerer ikke. Plutselig fersker du deg selv i grte over ingenting. Du kjenner ikke lenger deg selv, og aller helst kunne du tenkt deg og bare sove - helt frem til du var deg selv igjen. Livet mitt er hvertfall veldig snn mange ganger, uannsett hvor hardt jeg prver unng det.

Jeg har vanskeligheter for tro at dette noen gang kommer til forandre seg. Livet skal liksom vre snn, det skal forvirre oss. For hvem gr egentlig igjennom ungdomstiden, eller livet uten et eneste hinder? Ingen. Ingen jeg kjenner ihvertfall.

Nr du fr sprsmlet "hva er galt" ja s aner du ikke hva du skal svare. Ikke fordi du ikke nsker snakke, men fordi du ikke aner hva som er galt selv. Kanskje har du brukt 4 uker p kunn eksistere, men ikke leve. Og du har ingen anelse p hvorfor?

Ting som tidligere betydde alt, er ikke lenger like viktig. Ingenting stemmer og du vet virkelig ikke hvor du skal gjre av deg. Alt bare er helt andeledes, alt forandrer seg, du ser det - men det er ingen verdens ting du kan gjre med det.

Jeg tror ikke p fasitsvar. Kanskje i matte, men det er fordi jeg ikke klarer tenke selv nr det kommer til det. Jeg gruer meg til ha matte neste r forresten. Ellers tror jeg ikke p at det finnes noe ordentlig svar p noe som helst. Akkurat som nr jeg gr inn i min egne lille verden, hvor ingenting er som det skal. Jeg kommer aldri p gi deg svaret p hvorfor det er snn, fordi det finnes ingen svar.

Vi m slutte lete etter disse svarene. Svarene p hvorfor ting er galt. Svar skremmer meg, for jeg vet aldri om de er sanne eller ikke. Aller mest er det bare forvirrende. Man trenger virkelig ikke svar p alt.

Saken er den at uansett hva som feiler deg eller hva du sliter med, trenger du ikke mtte forklare deg. Det holder med ha noen som kan hre p deg, lytte. Du trenger ikke mtte svare p hvorfor.

Grunnskole helvete

Hei igjen. Jeg begynner bli skikkelig vant til dette jeg n. Dele tankene mine med dere. Det beste av alt, er at jeg fr s mange positive tilbakemeldinger p hvert eneste innlegg! Tusen takk allesammen. Tusen takk for at dere leser bloggen min. Tidligere i uken, lovet jeg skrive om tiden p grunnskolen. Jeg beskrev den som elendig, noe den for meg var. Det er helt sant, den ga meg ikke noe som helst.

Jeg gikk 10 r p grunnskole og fler jeg virkelig har mistet altfor mange r til den. Kanskje du n lurer p hvorfor?Jeg skal prve svare s godt som jeg bare kan! Allerede kjenner jeg at dette er veldig rart skrive om. Det er vel ikke s mange som kjenner meg, som vil tro at jeg hadde det s flt. Believe me, det hadde jeg.

La meg bare starte hvor det hele begynte. Barneskolen. sj, jeg kjenner jeg blir helt kvalm. Store klasser, brk, vonde stoler, utfrysing, urettferdige lrere, tvang, smerte og en hel masse undvendigheter. Det er det eneste jeg sitter igjen med. Jeg tuller ikke. Vi var klasser p rundt 20 forskjellige barn, presset inn i et kaldt og trangt klasserom.

Selvom vi alle var fdt i 1998 en eller annen gang p ret, s var vi jo helt p ulike niver, nr det kom til skole. Noen kunne faktisk allerede lese flytende i 1 klasse. Jeg leste ikke flytende fr en eller annen sommerferie da jeg var rundt 12 r. Det er helt sant. Husker dere, lrere at dere tvang meg ofte til lese hyt, foran alle? Jeg sa s utrolig tydelig at jeg ikke ville. Dere bare stod der stirret p meg."Jeg har hele dagen jeg" eller "det er likt for alle" var alt dere sa. Dere tvang meg til lese en hel side hy, foran alle de andre skumle, brkete barna som lo. Jeg var like rd som en tomat i ansiktet og stemmen min skalv s flt at ingen fikk med seg noe. Dere lot meg g igjennom dette s ofte som dere bare kunne. Dere mente jeg lrte av det. Skal jeg fortelle dere hva jeg lrte? Jeg lrte at jeg ALDRI skal sette et menneske i en snn situasjon, som dere satte meg i. Jeg flte meg dum, jeg var nervs hver eneste time. De andre var mye flinkere enn meg, alle kunne jo hre det! Vet dere hva det gjorde med meg? Det gjorde at jeg tvilte p meg selv, jeg flte meg udugelig og jeg flte hele tiden p at alle rundt meg var s mye bedre enn meg.

Jeg har virkelig ikke peiling p hvor mange timer jeg har brukt p skolearbeid, som jeg vet jeg aldri vil f bruk for senere. Det var liksom bekymringsverdig at en jente p 10 r ikke kunne tjue forskjellige fuglesorter. Jeg gir rett og slett faen i fugler, jeg trenger ikke vite hva de forskjellige typene heter. Takler livet helt fint uten.

Ungdomskolen ble ikke noe bedre den heller. Den ble faktisk en hel del vrre. Det var jo her jeg skulle endre meg, her jeg skulle starte helt p nytt. Jeg fortsatte vel egentlig bare der jeg slapp, bare at situasjonen forvrret seg. Vi ble stemplet med karakterer. Vurdering p vurdering, lrere som satte karakterer ut i fra hvordan de likte deg som person og drlig oppflging i 3 r.

Jeg sluttet bry meg om fremtiden jeg. Ungdomsskolen gjorde det med meg. Tok rett og slett avstand fra det. Mistet all form for motivasjon. Det skulle ikke mye til, for at jeg ble hjemme fra skolen en dag eller to. Alle tenkte vel at jeg bare var dum og lat. Sannheten var den at jeg flte aldri at jeg var god nok, uansett hvor mye jeg prvde. Karakterene ble ikke satt rettferdig i de fleste fagene, uansett.

Kommer aldri til glemme fremfringen jeg hadde i 10ende klasse. Det var engelsk og jeg skulle fremfre en ti minutters fremfring av "Jack the ripper". Sov ikke natten fr engang, for jeg skulle ve. Skulle vise engelsklreren min at jeg ikke var noen 3r elev. Da jeg startet fremfre, begynte jeg skjelve. Stoppe opp, gjenta meg selv. S fikk jeg yekontakt med lreren min og jeg begynte grte. Trene trilla, mens jeg stod der foran alle 6r elevene som sikkert ikke kunne skjnne hva jeg drev med. Lreren gjorde ingenting. Hun sa ingen ting, hun lot meg bare st der. Unnskyld meg, men s du ikke at jeg hadde det vondt?Du mtte jo ha en vurdering p meg, det var vel samme for deg hvordan jeg syns det var - s lenge du bare fikk satt en karakter.

Kan godt hende at flere hadde en super fin tid, men det hadde ikke jeg. Selvtilliten min eksisterte, p et tidspunkt ikke. Det er helt sant. Jeg trodde ikke p meg selv i det hele tatt, jeg var s usikker. Smertefullt var det. For det er det det er! g rundt med en konstant flelse av at du ikke er bra nok, flink nok - det er vondt.

Takket vre videregende har jeg endelig ftt tilbake selvtilliten min. Jeg opplever mestring. Selvom jeg har blitt i overkant opptatt av karakterer n og stresser en god del s fler jeg meg hvertfall bedre. Mye bedre. For n gr jeg endelig noe jeg interesserer meg for, noe som gir mening. Jeg har lyst g p skolen. Jeg vil lre. Jeg mener vi skulle hatt mye mer fokus p yrkesgrupper og lignende i grunnskolen. At alle kunne fle at det var et sted de fikk til noe, eller et sted de ville. For det gir motivasjon nok til flge med p skolen.

Kjre foreldre

Min generasjon er den siste generasjonen uten internett i barndommen, hengende over oss. Vi slapp bekymre oss over likes, flgere p insta og om noen la ut bilde av oss som vi ikke likte. For dagens barn er dette nesten umulig unng.

Jeg skal ikke fortelle dere hva dere skal gjre, eller hva dere skal dele. Jeg er jo ikke mor selv, men det er en ting jeg reagerer p. Dere deler alle mulig slags bilder av barna deres p internett. Har dere egentlig spurt barna om dette er greit? Nr jeg ser bilder av meg selv fra jeg var liten, er jeg glad flere av disse bildene ikke l p internett. Alle s meg ikke vokse opp, det viktigste er vel at de nrmeste gjorde det? Hvorfor er det blitt s viktig dele bilder av barna? Jeg skjnner at man er stolt over barna sine og veldig gjerne vil vise de frem. Sprsmlet er: Hvor gr grensen?

Det er veldig vanlig og ingen mener noe vondt med det. Sosiale medier er blitt en del av oss, vi trr vel bare ikke innse det selv. Det er jo ikke snn at man legger ut et bilde p facebook av barna sine, og mener noe vondt med det. Du elsker barnet ditt, og du er stolt over vise det frem. Tingen er bare den at det kan skade barnet ditt senere, selvom du sletter det. Det vil alltid ligge ute p internett, og det er ingenting du fr gjort med det. S fort du har postet det - er det ikke lenger ditt.

Flere 10 ringer har n idag iphone eller en form for smarttelefon. Der har de tilgang p internett og alt av sosiale medier. Det er ikke sikkert at du som forelder vet at din 10 ring har instagram engang! Det er ikke s lett kontrollere faktisk, disse 10 ringene er flinkere p dette enn dere. Kanskje strever de eller likes, kanskje er det de som er redde for at noen skal legge ut et stygt bilde av de, eller kanskje det er de som deler bilder av noen som ikke vet det selv.

Jeg vet at flere ikke nsker at barna skal ha hverken facebook, instagram eller lignende fr de er blitt store nok. Jeg skjnner dere godt. Allikevel deler dere jo bilder av barna deres. Det er greit at det er dere voksne som bestemmer, men det stakkars barnet har et liv det skal igjennom det ogs. Bilder du mener er ok legge ut, trenger ikke vre ok for barnet ditt. I en alder av 17 r, er det kanskje ikke s gy vite at det ligger masse bilder av deg som liten p internett. Hvor alle har tilgang p bildene.

Bare se p mammabloggene, vi alle vet nr barna der sluttet med bleie eller nr de sa "hei" for frste gang. Jeg husker fr, s fulgte jeg disse bloggene. Det gjr jeg ikke lenger. Jeg vil ikke lenger sttte, ved klikke meg inn p bloggen dems. Nyfdte barn eller barn i det hele tatt barn under 10 r, skjnner veldig lite av sosiale medier. De frreste av de blir vel spurt om det er ok at du deler bilde av de? Hva gjr at du har retten til dele alle disse private bildene av ditt barn? S vidt jeg vet, er det ingen lovverk for deling av barn p sosiale medier. Selvom det absolutt skulle vrt det! Jeg er helt seris nr jeg sier at jeg syns synd p disse barna.

I stede for mtte bevise ovenfor alle at du er en god mor eller far - ta heller med barnet ditt ut og vre der sammen med det. Oppdra barnet ditt, og se det vokse opp! Det aller viktigste for barna er ha dere der. Ta gjerne bilder, men er ikke det viktigste at du har de selv? Er det ikke viktigere at familien har bilder de kan se tilbake p, som barna selv, nr de er store nok: kan velge selv om de vil dele med resten av verden?

Del gjerne videre!

Leter etter svaret p "hvorfor"

Det hender jeg blar igjennom albumer fra da jeg var liten. "Hender"? Jeg gjr det ganske s ofte, for vre rlig. mimre tilbake til barndommen, det er s fint. Virkelig. Jeg savner tiden hvor jeg var liten, hvor stress, ikke engang eksisterte. Hvertfall ikke for meg. Jeg tror nesten jeg ikke visste hva det var for noe. Tiden hvor det ikke var s farlig hvordan jeg s ut, s lenge jeg gikk i rosa. Barndommen hvor det var lek og morro fra jeg stod opp til jeg gikk la meg p kvelden. Hvor ikke karakterer bestemte hvor smart du var og da jeg faktisk hadde tid til vre sosial etter skoletid. Jeg skal innrmme at skolen ikke var noe stor suksess, grunnskolen var elendig. Ta meg p ordet nr jeg sier jeg skal skrive om det senere! Utenom skolen, var barndommen min, helt perfekt.Hvorfor gikk den tiden som barn s fort, mens ungdomsrene fles ut som om de aldri skal ta slutt?

Jeg nevnte tidligere at jeg har sluttet bry meg om hva andre tenker om meg. Det er fakta. Jeg fr ikke sagt det nok ganger, men jeg gjr virkelig ikke det. Jeg bryr meg ikke om hva andre tenker. Det aller strste problemet, det er rett og slett meg selv. Meg er mitt problem og vrste fiende. Jeg er ganske s sikker p at det finnes uendelig mange andre som har det som meg. Ungdommer spesielt. Vi er de vrste til dra oss selv ned.

Tallene p hvor mye stygt jeg tenker om meg selv, i lpet av en dag, de er ikke f. Tanker som: "Jeg er ikke pen nok", "herregud s stygg jeg er", "jeg kommer til stryke p prven", "jeg kommer aldri til klare dette", "jeg ser s tjukk ut" og "hva hvis jeg ikke fr bra karakter". Jeg kunne ramset om en hel masse. Kunne antakelig skrevet et helt innlegg bare med tanker om meg selv. Det skal ikke skje, sklart. Dette er ikke noe spesielt bare for meg, jeg vet det er flere. Mange fler som tenker om seg selv p samme mte som meg.

S tilbake til hvor jeg startet, albumer fra barndommen. Det er her det slo meg. Jeg s p bilder av lille, ste meg. Det er s fjernt, akkurat som om jeg har glemt at det er meg. Jeg prvde si alle de stygge tingene jeg sier til meg selv n idag, til den lille jenta p bilde. Det klarte jeg ikke.



Det er helt greit at vi skal vokse opp, og etter som vi vokser opp - skal vi ha mer ansvar. Det stilles mer krav til oss. Dette betyr ikke at vi skal mtte endre hele bildet vi ser p oss selv. Jeg syns i allefall det er en usunn utvikling.

De aller fleste kjenner til denne usunne utviklingen, nr de tenker over det. Jeg skulle gjerne hatt det samme selvbilde som da jeg var 5r jeg. Det tror jeg er mitt neste ml. Alts jeg skal kanskje ha litt mer selvinnsikt da. Hehe. Nei, men helt serist: Jeg ville likt vre venn med meg da jeg var 5r. Akkurat snn vil jeg vre, jeg vil vre en person jeg selv ville likt vre venn med!

Jeg foreslr at du finner et gammelt bilde av deg. Et bilde fra barndommen, ogs tenker du nye etter hvor godt du har tatt vare p den lille kroppen p bilde. Har du vrt snill mot deg selv? Prv si alt du sier til deg selv n idag, til den lille gutten eller jenta p bilde. Klarer du det? Og nr du tenker over det, hva endret egentlig mten du ser p deg selv?

"kleint ass"

Jeg syns jeg hrer dere. Jentegjengen som fniser og ler over hvor kleintdet er at jeg har startet blogg. Man trenger ikke vre synsk for vite at flere screenet bilde av bloggen min, og sendte det til bestevennen sin. Kanskje er det akkurat deg som sitter leser, som gjorde det samme? Jeg kjenner den verden vi lever i s altfor godt. Vi lever i en verden hvor det er kult drite ut andre mennesker. Jeg har vrt der selv, jeg har hengt ut andre mennesker jeg ogs. Det har blitt s naturlig, at jeg tror faktisk ikke at man alltid er klar over det selv.

Jeg bryr meg velig lite om dere for vre rlig. Om du nsker klikke deg inn p bloggen min for ha noe le av, vrsegod. For meg er det bare en vinn, vinn situasjon. Jeg liker vre den personen som fr folk til le, om det s m vre av meg. Jeg mener det, helt p ekte. Jeg kan vre en super klein person, og det er jeg fult og helt klar over selv ogs. Jeg kommer alltid til st p mitt si det jeg mener.

Dere som kategoriserer meg eller dmmer meg uten ordentlig kjenne meg - dere trenger ikke jeg noe forhold til. Jeg vil ikke ha noe med dere gjre, enkelt og greit. Bortkastet tid kaller jeg det. Og bortkastet tid, det er noe jeg virkelig har ftt nok av. Det er bortkastet tid bruke tid p at alle skal like deg. Fordi du vil alltid mte p den sjalue jvelen, som alltid vil f deg til fle deg vrre. De menneskene som hater se deg lykkes, de menneskene m du kvitte deg med. Du vet hvilke mennesker jeg snakker om. Jeg er 100% sikker p at du som sitter leser dette akkurat n, har et bilde i hodet ditt p hvilke personer i livet ditt dette gjelder. Du er klar over det, s hvorfor gjr du ikke noe med det?

Det jeg sier n, det er helt sant. Jeg er ferdig med den perioden i livet. Perioden hvor jeg mtte tilpasse meg etter alle rundt meg. Da jeg brukte mer energi p at folk skulle like meg, enn vre meg selv. Jeg endret alts personlighet etter hvem jeg var med. Et lite snev av flauhet, skal jeg innrmme at jeg fr av tenke tilbake p den tiden. HERREGUD s mye tid jeg har strevd etter passe inn. Og hvis det er noe man kan kalle for kleint, s er det ihvertfall det.

Idag har jeg rett og slett hatt en dritt dag. Det er absolutt ingenting som har gtt min vei idag. Snne dager, snne dager har vi alle sammen. For livet gr opp og ned som en evig lang berg og dalbane. Det er flere dager, spesielt som denne at jeg kunne tenkt meg en eller annen "pause" knapp - eller for den sak skyld en "skip" knapp. Jeg har ikke helt bestemt meg for hva jeg ville foretrukket, men siden disse knappene dessverre ikke eksisterer - er det ikke noe snakke om. Vi m bare komme oss igjennom disse dagene, uansett hvor tunge og slitsomme de mtte vre. You never know how strong you are, until strong is the only choice you have. Right?

Greia er at du kan ikke g rundt tro at dagen din blir noe bedre, av de menneskene som er med p dra deg ned. Du klarer deg mye bedre uten de menneskene, det kan jeg love deg. Om du s har en drlig dag, slipper du hvertfall og bli dratt enda lenger ned, av de samme personene. Alts jeg sier ikke at du skal bli som meg, eller at du m gjre som meg. Jeg kuttet ut mennesker som tappet meg for energi, mennesker som kun kom med stikkende kommentarer og mennesker som ikke brydde seg om meg. Og vet du hva? Det det beste jeg har gjort. Jeg sluttet ogs bry meg om hva dere tenker om meg.

N er det akkurat som jeg vil gjre alt kaller for "kleint" bare p trass. Bare for skille meg ut. Jeg er p god vei egentlig. Det er fullt lov vre seg selv, uansett hvor klein eller hvor rar andre mener du er.




Jeg m virkelig begynne ta nye bilder. Eller vent, jeg m ingenting.

Les mer i arkivet Juni 2018 Juni 2017 April 2017